PC:
Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Mac:
Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Steder i Gjesdal

Gjesdal kommune er ei fjell- og innlandsbygd som ligger i overgangen mellom Jæren og Dalane om lag 30 km sør-øst for Stavanger. Kommunen har grenser til Dalane og Ryfylke og har også grense med Sirdal kommune i Vest-Agder. Grensekommunene er: Sandnes, Time, Bjerkreim, Sirdal og Forsand. Med virkning fra 1.januar 1927 ble kommunen skilt ut som eget prestegjeld. Før den tid var kommunen anneks til Lye prestegjeld som omfattet Time og Gjesdal.

Ved reguleringen av kommunegrensene i 1964- satt iverk fra 1.januar1965 - fikk Gjesdal kommune tillagt store deler av Forsand, Høle og Bjerkreim. Flatevidden på kommunen øket da fra ca. 218 km2 til ca. 620 km2. Ved nevnte grenseregulering ble det en økning i folketallet på ca. 600 mennesker. Ved årsskiftet 1993/94 bodde det i Gjesdal kommune noe i underkant av 8000 innbyggere (pr. 1.1.1995 - 8148)
Nær 70% av alle disse bor på tettstedet Ålgård, der kommunen har sin administrasjon.

Med de store vidder, fjell, daler og vatn er Gjesdal kommune blitt et attraktivt område for utnytting av fritid.
Figgjoelva som renner ut fra Edlandsvatnet blir benyttet flittig både av turister og andre til blant annet ålefiske, ørret, laks og til naturopplevlese.
Vegnettet i kommunen er godt utbygd med fast dekke på de fleste veier.
Fra Byrkjedal går veien til Bjerkreim gjennom den kjente Gloppedalsura som skal være ei av de mest storsteinete urer i Nord-Europa.

Av tettsteder ellers har vi Oltedal med omlag 700 innbyggere og Gilja med omlag 200 innbyggere. Gjesdal kommune er en jordbrukskommune med et sterkt husdyrhold.
Med de store viddene med godt beite er det naturlig at sauen ned gjennom tidene har hatt en bred plass i husdyrholdet.

 

Areal: 620 km2.
Arealfordeling: jordbruk: 6 %, produktiv skog: 5 %, ferskvann: 8 %, annet areal: 81 %.

Kommunen har i overkant av 10 000 innbyggere, ca. 1760 er i grunnskolealder i 2011.  
Kommunen er i sterk vekst og har en ung befolkning.

Kommunesenteret Ålgård ligger ved E-39, 15 km. fra Sandes.
Ca. 75% av innbyggerne bor her.

Informasjonen og bildet er hentet på www.gjesdal.kommune.no og www.algard.net

Historie

Ålgård hørte til Gand frem til 1634 da Gjestal skipreide ble opprettet. Fra 1600-talet var Ålgård en postgård. Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i 1866-1869 ført frem til Ålgård. Lars Oftedal opplevde stedet før veien og industren kom til Ålgård og skrev i Stavanger Aftenblad: «Adkomsten var før 60-årene høyst ufullkommen og besværlig, særlig fra Bråstein i Høyland. Det var som å reise til fjells. Bakker opp og bakker ned, så bratte som hustak og så smale at det var et kunststykke for kjørende å komme forbi hverandre på noen steder, med svimlende stup ned mot elven, så det var den visse død dersom noen tumlet utfor...»

Ålgård omfatter gårdene Edland gnr. 5, Berland gnr. 6 og Ålgård gnr. 7, og vokste frem etter 1870. Utover gårdsbrukene var det i 1870 bare to bygninger i Ålgård - to kvernhus som stod ved elven litt nedenfor oset i Edlandsvatnet.

Ålgård vokste opp rundt De Forenede Ullvarefabrikker (DFU) som ble grunnlagt av haugianeren Ole Nielsen som Aalgaards Uldspinderi i 1870. Fabrikken lå før dette på Eikeland i Sandnes, men ble flyttet til Ålgård da de ønsket å ta i bruk nyere maskiner som ble drevet av fossekraft. I tillegg var det mange sauebønder i området, noe som gjorde transporten av råmaterialene mye enklere. Ole Nielsen nøyde seg ikke bare med å bygge en fabrikk, men anla en bruksskole på slutten av 1880-årene. Fabrikken var med på å finansiere Ålgård kirke som stod ferdig to år etter at Nielsen døde.

Ålgårdbanen, mellom Ålgård og Sandnes, ble åpnet i 1924 og var første del av den planlagte Sørlandsbanen. Traséen ble sprengt til Kyllingstad i retning Vikeså, men Stortinget omgjorde vedtaket om en indre trasé og la resten av banen om Egersund.Banen er ikke nedlagt, det er driften som er innstilt på ubestemt tid. Lokale krefter jobber for gjenåpning. Strekningen Ålgård-Figgjo brukes til dresin og saktegående veterantog. Strekningen Gandal-Vagle brukes av jbv til tungtrafikk frakt av trafo lastet på vogner.


Idrett

  • Gjesdal IL har aktiviteter i friidrett, ski og volleyball. De har også i flere år gjort det bra i Holmenkollstafetten. I 2000 arrangerte de NM i triathlon sammen med Ålgård Svømmeklubb
  • OK Ålgård arrangerer orienteringsløp for unge og eldre. De har også tilrettelagt med kart for turorientering. Sammen med Gjesdal IL arrangerer de den årlige Vardejakten.
  • Ålgård FK er en av Rogalands største (i antall medlemmer) fotballklubber.
    Legendariske Aslak Gjesdal (1918–2011) var kjent fra hovedserielaget ofte som ytre venstre.
  • Ålgård Håndballklubb er blant de største klubbene i Rogaland, med lag på samtlige alderstrinn for både gutter og jenter.
  • Ålgård Rideklubb aktiviserer rundt 200 aktive medlemmer stort sett mellom 7 og 18 år.
  • Ålgård KFUK-KFUM-speidere er en av de største i Rogaland krets av Norges KFUK-KFUM-speidere. Gruppa har tilbud til gutter og jenter fra 6 til 25 år.

Aktiviteter

Perlå i Edlandshagen er et opparbeidet parkområde ved Edlandsvatnet, sentralt på Ålgård. Her er det i naturskjønne omgivelser lagt til rette for bading og piknik om sommeren. Stor brygge, gressdekke, flåte og toaletter gjør dette til et fint sted for hele familien.

Vardejakten er et tiltak i regi av Gjesdal IL og OK Ålgård. Det er lagt ut bøker på 8 ulike topper i området rundt Ålgård hvor det er mulig å skrive seg inn. Klubbene anslo at mellom 2000 og 3000 mennesker deltok i Vardejakten i 2006.

Ålgård Vannfestival arrangeres hvert år i august. Festivalen er et initiativ fra lag og foreninger på Ålgård. Festivalen tilbyr konserter, servering og aktiviteter for både unge og gamle. De siste årene har bygda hatt besøk av f.eks. Bertine Zetlitz, Mira Craig og Hellbillies. Ålgård Svømmeklubb og Gjesdal IL har arrangert et åpent triathlon her i forbindelse med festivalen.

Kongeparken er en fornøyelsespark som ligger på nordsiden av Ålgård. Her samles russ fra hele landet hver år for å feire.

Menigheter

  • Ålgård er delt i to menigheter innen statskirken, Ålgård og Bærland menigheter, som tilhører Ålgård sokn. Ålgård menighet holder til i Ålgård kirke, mens Bærland menighet holder til på samfunnshuset ved Bærland skole.
  • Ålgård Bedehus eies av de lokale foreningene til Normisjon, Misjonssambandet og Misjonsselskapet.
  • Kristkirken er en egen frikirkelig menighet som holder til i Kongsgata ved Kongeparken.
  • Ålgård Baptistmenighet ble stiftet i 1901 og teller i dag rundt 250 medlemmer. Menigheten er en av Norges største baptistmenigheter. Dagens bygg ble bygget på 60-tallet.

Informasjonen er hentet på www.wikipedia.no

 

gjesdalkommune.gif